NHO - jordvern og candy crush

Gikk du glipp av årets årskonferanse i NHO? Jeg gikk glipp av fjorårets samling, men var inne i varmen igjen i går. Har du levd livet, vet du hvor knusende det er å ikke inviteres på NHO-konferansen eller FaFo-festen. Det er tortur. Så herved, takk til høye makter for årets invitasjon. Og for deg som i år stod utenfor, er det ingen grunn til å fortvile. Her får du et fullstendig referat fra næringslivets viktigste politiske verksted ved inngangen til 2015.

NHOs årskonferanse er over for i år. Næringslivets små og store menn er tilbake i Ulsteinvik og Ullern. Det er en tid for alt, og nå er det tid for ordrebøker og hyttetak. Det var det ikke i går. Statsministeren var stolt av Regjeringen og Bergen og hun var full i fart. Hun fikk prikket inn en serie gode budskap. Regjeringen har trykk på nye bymiljøavtaler. Det blir mer sykkelstier og jordvern. Og mens oljeprisene stupte trøstet Erna med at det er lys i enden av tunnelen. "Vi vestlendinger har et religiøst forhold til tunneler", bekjente Erna. Vi visste det allerede, men det føltes trygt da statsministerens bekreftet at verdigrunnlaget ligger fast.

Vi trenger en stat som ser bedre de lange linjene og fokuserer mindre på det som er smått, fastslo Erna.


Enkelte hadde kanskje et mer religiøst forhold til opera enn til tunneler, og rynket på nesen over utvalget av rosinkjeks og cola zero. Små og store eiere var likevel proppfulle av entusiasme. Julestria var over og nå var det tid for å sette politisk dagsorden. "Vi trenger en stat som ser bedre de lange linjene og fokuserer mindre på det som er smått", proklamerte Erna. Vi som dagen før hadde hadde følt oss så tynget av oljeprisen eller Kinas oppbremsing! Nå følte vi oss lette og ubekymret. Statsministeren lovte "effektive kommunale planprosesser". Noen deltakere fiklet med mobilen mens hun snakket, men Erna var i støtet nå. "Belønningsordningene for kollektiv skal smelte sammen", åpenbarte hun. Det sendte et lettelsens sukk gjennom forsamlingen. Bare en håndfull ledere fiklet fortsatt med mobilen. Konferansier Harald Eia visste råd. "Vi vil be alle om å skru av mobiltelefonene under foredragene, med mindre de spiller Candy Crush". Forløsende ord og ekte latter. Vi senket virkelig skuldrene nå. Vi smilte til sidemannen, selv om vi ikke kjente han. Belønningsordningene for kollektiv fikk oss til å smelte sammen. Dette var vår årskonferanse.

Jeg må innrømme at jeg hadde sett fram  til møtet med de mektige og elegante. Men jeg hadde urealistiske forventninger. Ved ankomst var det ikke adgangskort til alle, og en liten hær av elegante, gaselleaktige NHO-funksjonærer lagde nye i en fei. Etter at en liten vidundermaskin (fra et eller annet Abelia-medlem) hadde trykket navn og logo på hvite plastkort (fra et eller annet medlem i Norsk Industri) foretok NHO-gasellene opprop av deltakere etter fornavn. Fra køen så jeg navnene for meg i mitt stille sinn: Didrik Christian. Fabian Nicolai. Leopold Didrik Fredrik. Ulrik Fredrik Didrik. Navn med en eim av skipsgulv og fasanjakt. Der fikk jeg dagens første og eneste nedtur, et lite skår i gleden. - Morten! - Jens! - Trine!  Mitt møte med makt og eleganse i Operaen ble nesten trukket litt ned i søla der og da, men det varte ikke lenge. Kronprinsens røde løper ble rullet ut. Livvakter og kamerafolk tok oppstilling. Et par ubetenksomme små business men så sitt snitt til å teste løperen, i sin litt for store dress fra Follestad. Som små skalafordeler løp de over løperen i dress til redusert pris. NHO-gasellene kjeftet, forretningsmennene gliste. Smilet var tilbake, skuffelsen var glemt.

SSB-forsker Marianne Tønnessen flørtet uhemmet med salen. - Mennene lever lengre, de er i ferd med å ta igjen kvinnenes levealder, slo Marianne fast. Før røykte de, nå driver de intervalltrening. Stemningen ble stadig bedre. De intervalltrente struttet under dressen. Nesten ingen hadde direktørmage. Vi kan bli sju millioner mennesker i 2040, sa Marianne. Ikke sikkert altså, men kanskje sju millioner. Eller seks. Uansett skal vi vokse og bli flere og få mer spennende utfordringer i kommunene. Vi skal intervalltrenes og bli mange, og bygge tettere og få bedre kommunale planprosesser. Belønningsordningene for kollektiv skal smelte sammen. Vi skal bli sunnere og eldre slik at vi blir sju millioner. Flere enn danskene og finnene. Vi blir sunnere og eldre. Finanskrisa bekjempes ikke av det tyske industrilokomotivet eller nye digitale løsninger. Finanskrisa bekjempes av intervalltrening.

Sveriges forrige statsminister løftet stemningen til nye høyder. "Nycklen till investeringar er att få privata medel att flyta bättre. Protektionism er störst problem för små länder", formante Fredrik. Nå ble det direkte hyggelig. Og Fredrik klemte til: "Alla vill ha frihandel helt til det rammer en eller annan lokal producent eller bransch - det er viktigt at Norge är en pådrivare för frihandel". De unge liberalistene i Minerva gliste. Strategene fra NHO Service gliste. Nå skulle det bli herlig å møte NHO Mat og Drikke i kantina i Middelthunsgate neste dag. Et par representanter for de nyinnmeldte landbrukssamvirkene så et øyeblikk ned i mobilen, men selv de klappet. NHO-kontingenten fastsettes heldigvis utfra omsetning og ikke subsidier, så dette måtte de bare tåle. Konferansieren slo et slag for å bekjempe de dårlige tidene. Fredrik Reinfeldt er svensk og kan få jobbe på bar i Oslo, mente Harald. Et sekunds fokus på NHO Reiseliv. Det eneste den dagen, men det varmet

Verden er på vei til 9 milliarder mennesker, og Norge er på vei  til 7 millioner, utbrøt Reinfeldt plutselig. Herregud, hva mente han med det? De neste fjorten talerne var smarte nok til å overse denne glippen om de kriserammede globale milliardene. Vi holdt fokus på de lange linjene - på de intervalltrente norske millionene. Dette var dagen for lange linjer og tettbygde sykkelstier. "Millioner, ikke milliarder", tenkte jeg og så ned på Erna. "Vi trenger en stat som ser bedre de lange linjene og fokuserer mindre på det som er smått", hvisket hun tilbake. Jernbaneverket har bygget 80 kilometer jernbane. OBOS har bygget tett på Lade. En seier for jordvernet. Morten Jakhelln fra Bodø spyttet heller ikke i koppen. "Vi trenger gode politiske rammebetingelser", slo han ekstatisk fast. Knapt et øye var tørt.

Nå tenkte ingen lenger på Islamsk Stat eller Thomas Piketty. "Verdiskapingen er svært stor på Frøya og i Ulsteinvik", oppsummerte Jørn Rattsø. Og samferdselsministeren erklærte der og da at samferdsel "handler om å gjøre reisehverdagen enklere for folk flest". Hvorfor er det fortsatt bompenger da, tenkte en slesk liten FrP-gründer ved siden av meg. Han liknet på en som snyter på skatten og ikke er intervalltrenet. Men han var lojal og skapte ikke skandale. Også han var innerst inne stolt over å sitte der blant de mektige og elegante. NHO-gasellene smugtittet på kronprinsen og smilte og gratulerte hverandre med årets konferanse.

Jeg delte lunsj med en leder for en mellomstor teknologibedrift i Abelia. "Dette er kanskje litt snevert, er det ikke litt mye fokus på oss selv?", prøvde han.

Men dette var en god årskonferanse. Under debatten var Jan Tore Sanners slips diskret blått, mens Jonas hadde betryggende rødt. Sanner overrasket litt da han plutselig ville ha mer lokaldemokrati. Den sjarmerende gråhårede professor Jørn Rattsø hadde svart dressjakke og t-skjorte. Han kunne likne litt på kollega Kalle Moene, men heldigvis var det bare Jørn. Ikke blodrøde Kalle Marx-Moene, med merverdi og opium. Nei, det var Jørn som hadde med 7 millioner kommuneplansjer til folket. Det ble en god dag for jordvernet og belønningsordninger som skal smelte sammen. Vi så på hverandre og nikket. Vi fokuserte på de lange linjene og ikke på det som er smått.

Mot slutten gikk den amerikanske forskeren Noreena Hertz på scenen. Hun falt helt igjennom. Først skulle hun liksom plage oss med Ukraina, Kina og teknologiens betydning. Faens selvsentrerte bitch. Så kom hun trekkende med Abraham Lincolns "team of rivals" og slo et slag for mangfold i bedriftsledelsen. Storskjermen viste en karikaturtegning av små grå dressmenn som så prikk like ut alle sammen. "History is not a marching army", sa Noreena. Hun følte seg smart nå. Men salens tusen grå dresser med rabatt fra Follestad truet med å forlate sine intervalltrente eiere og marsjere ut i protest. Det skjedde selvsagt ikke, både dressene og deres eiere klappet høflig og fiklet litt med mobilen. Dette preiket hadde vi hørt før. "Reis dere opp alle som setter av en halvtime hver dag bare til å tenke", fortsatte smarte, lille Noreena. Tabbe, tabbe, tabbe....

    

Noreena Hertz viste bilde av helt like næringslivsmenn i grå dresser, og skjønte aldri hvorfor ingen tok poenget.

 

Men arrangørene dro det hele elegant inn igjen. Haralds vitser reddet situasjonen. Vi senket skuldrene til nye selvironiske gullkorn om tynt hår og candy crush. Oljeprisen sank kanskje et nytt hakk men det ble en fin dag. Vi fikk vite at Jan Tore og Jonas egentlig er uenige. Vi gikk fra hverandre i trygg visshet om at regjeringen har trykk på bymiljøavtaler og jordvern. At vi hjem og intervalltrene og snart kan bli sju millioner (men kanskje bare seks) og at det er bygget 80 kilometer jernbane. Og de bor tettere på Lade nå.

Vi smelter sammen, og vi skal bli sju millioner, Erna!

 

Darwins tanker - bak lås og slå

American Museum of Natural History tilgjengeliggjør endelig 16.000 Darwin-manuskripter, notater og bøker på Internett, etter 150 år i støvete arkivskuffer. Men tro ikke at du kan sitere fritt fra disse gamle klenodiene. Den unike verdensarven pakkes inn i et teppe av finurlige opphavsrettigheter og restriksjoner på bruk og videre deling. Skal du bruke Darwins notater og margkommentarer til noe mer enn skolestil, kan taksameteret rulle. Da tankene og notatene til 1800-tallets største vitenskapsmann ble tilgjengeliggjort 24. november, gikk de samtidig over til å være museumsdirektørens personlige åndsverk, med tunge begrensninger på sitering og videre gjenbruk. Et tragisk, men finurlig åndstyveri.

Du har kanskje besøkt det meget gode naturhistoriske museet ved Central Park i New York - American Museum of Natural History. I de ærverdige lokalene gir montere, digitale plansjer og fossiler et innblikk i naturhistorien og artenes utvikling. Her kommer skoletidens naturfag tilbake som et deja vu, for alle som husker litt av biologi, botanikk og evolusjonslære.

De virkelige skattene av gamle forskningsnotater og fordums lærebøker er derimot godt nedlåst i lagre og magasiner som bare innvidde får adgang til. Men fra og med denne uken får vi alle et glimt ned i forskningen, brevvekslingen, tankeprosessene og margnotatene til naturhistoriens klassiker Charles Darwin, i en formidabel samling av scannede bøker, brev og notater donert i sin tid av Darwins etterkommere. Her kan nerder fråtse i mesterens skriblerier i margen i bøkene til 1800-tallets mindre kjente naturforskere, som Charles Lyell, Richard Owen, og Thomas Huxley. Ialt mer enn 16.000 dokumenter, bøker og manuskripter er scannet, lastet opp og gjort tilgjengelig for publikum.

Da skulle vi tro at verden bare kan ta for seg av denne vitenskapens verdensarv, og dele kunnskapen fritt seg imellom. 

Normal åndsverkslovgivning tilsier at et verk er fritt til å deles - det "faller i det fri" - når opphavspersonen har vært død i 70 år. Noen land praktiserer en 90-årsregel, mens britene gjør det hele enklere og setter grensen for publisering ved 1923. Alt eldre enn dette er felles eiendom - opphavspersonen er for lengst død og begravet og etterkommerne kan ikke lenger med noen rimelig rett gjøre krav på å tjene penger på bestefars tankevirksomhet. Denne friheten til å dele, kopiere og gjenbruke åndsarven gjør det mulig å spre (i det minste gamle) tanker og ideer på en enkel måte. Det er ikke så enkelt å gå i butikken og spørre om Charles Lyell's Principles of Geology fra 1830, den har de neppe på lager. Da er det mye enklere å laste den ned gratis og i fri lisens fra Prosjekt Gutenberg. Og er det nordiske klassikere du ønsker, henter du det fra Prosjekt Runeberg, drevet på frivillig basis av svensken Lars Aronson.  

Amerikanerne er også liberale når det gjelder åndsverk - i alle fall åndsverk produsert av Staten (som de generelt mistror). Åndsverk skapt av statens tjenere i statlig tjeneste, blir oftest frigitt straks til felles bruk og benyttelse - Public Domain. Det er årsaken til at det eneste fritt tilgjengelige bildet av Einar Gerhardsen, lenge var et bilde tatt av en amerikansk statsansatt ved et av Gerhardsens besøk i Amerika. Norske bilder av Landsfaderen fantes naturligvis også - men ikke i fri lisens. Fotografene og deres barnebarn har hatt for vane å tviholde på sine inntektsmuligheter til siste slutt. Heldigvis er enkelte etterkommere mer måteholdne og skjønner at nok er nok, slik at vi kan nyte godt av for eksempel fotograf Rudes bilder av Gerhardsen og andre notabiliteter - noen år før arvingenes taksameter slås av.

Men ikke slik med Darwin-arven i American Museum of Natural History. Man skulle tro at museet slapp manuskriptene og skribleriene gjennom nåløyet med god margin. Uansett om du anvender 70-årsregelen, 90-årsregelen, 1923-regelen, eller andre finurlige regler, blir det vanskelig å nekte fri deling, kopiering og viderebruk av manuskripter fra 1830- og 1840-tallet, og fram til Darwin etter lang nøling utga sitt hovedverk Artenes opprinnelse i 1859.

 

Charles Darwin. Ikke så tilgjengelig som du tror.

Men både arvinger og arkiveiere kan benytte en rekke knep og triks for å unnta verdensarven fra verdenseie. Et knep er å vise til en særbestemmelse om at det ikke er nok at publiseringen skjedde før 1923 eller at det har gått 70 eller 90 år siden opphavspersonens død - publiseringen må ha skjedd for så lenge siden i USA, for at verket skal være fritt i USA. I 1996 trådte for sikkerhets skyld en lov i kraft i USA som like godt gjeninnførte opphavsretten på alle utenlandske verk som ikke allerede var falt i det fri i USA i 1996, selv om de var fristilt i opprinnelseslandet. Og siden de fleste internettarkiver og søketjenester er lokalisert nettopp i USA, blir det da vanskelig å få de kulturelle godsakene fram til publikum. Vigelandsparkens skulpturer er bare et av mange nedslående eksempler. 

Hakket mer utspekulerte er metodene for anti-deling som benyttes av American Museum of Natural History, for å nekte publikum å dele Darwin-arven med hverandre. Hvis du tror du kan hente ut en side eller to av en bok eller et manus skrevet for nærmere 200 år siden, må du tro om igjen. Saken er at Darwin-bøkene og manuskriptene scannes, kommenteres og presenteres på en måte som etter disse luringenes syn skaper et nytt åndsverk - et slags kopiåndsverk. De tenker da at kopieringen, formgivningen kommentarene og "foredlingen" av originalverket på annet vis i realiteten skaper et nytt verk. Da opphører Darwins notatbøker å være Darwins notatbøker - de blir museets gjenskapninger av Darwins notatbøker. Med full opphavsrett.

Om Darwins mer enn 140 år gamle manuskripter fra 1837-73 om menneskets utvikling, sier museet følgende om retten til å bruke og gjenbruke materialet:

"This site contains copyrighted material, and other information, including, but not limited to, text, transcriptions, software, photos, images, and graphics (the "Site Content") which are owned by AMNH, Cambridge University Library, the Darwin estate or other third party copyright owners where so noted. The copyright owners permit you to view, download and print the Site Content subject to the following conditions: Use is restricted to educational, scientific, and scholarly uses in the classroom, scholarly journals, books, monographs, academic and scientific symposiums, and conferences. Commercial uses are prohibited. Permission is granted to quote up to ten transcribed passages of 250 words or less in scholarly or scientific articles, and/or to quote up to twenty transcribed passages of 500 words or less per book or monograph. Permission to quote lengthier excerpts will be considered on a case by case basis. All permitted uses require attribution as follows: Website produced and/or published by the Darwin Manuscripts Project, professor David Kohn, Director."

Manuskriptene, brevene og bøkene har nok tilhørt Darwin - men bildene og utskriftene av dem slik du får dem servert i museets database, eies nå av museumsdirektør David Kohn! Selv rettighetene til førsteutgaven av Artenes Opprinnelse tilhører nå professor Kohn, mens du kan samtidig finne boken fritt tilgjengelig hos Prosjekt Gutenberg, uten noen som helst opphavsrettslige begrensninger. Eller kjøpe den i butikken. Problemet er ikke tilgangen til Artenes opprinnelse, men tilgangen til de øvrige og mindre tilgjengelige 16.000 dokumentene og notatene som avslører inspirasjonene, tjuvlånene av tanker, og prosessen fram til dette og de andre standardverkene. De tilhører også Kohn. Og hvis vi skal gjøre en gjetning på når han vil ha vært død i 70 eller 90 år, så nærmer vi oss sånn omtrent år 2125. Og innen den tid lager museet bare en ny scanning av dokumentene, og krever et nytt århundre med opphavsrett til Darwins verdensarv. Mens taksamateret går.

Nå tenker du kanskje: - Men museet har vel hatt store kostnader med å kopiere, scanne og ordne 16.000 dokumenter i en database, og bringe den til oss? Det er vel bare rimelig at de da får en særrett til å begrense fri kopiering, særlig til kommersielle formål? Tja, det er et vanskelig spørsmål å besvare. Foruten billettinntekter fra 5 millioner årlige museumsbesøk, og solide driftstilskudd til museet fra New Yorks kommunekasse, er selve Darwinarkivet finansiert av en rekke allmennyttige stiftelser, og materialet er stilt til rådighet av det offentlig eide Cambridge University i England. Selve universitetet legger selv ikke noen opphavsrett på materialet - de sitter på selve originalversjoene, bøkene og notatene slik Darwin etterlot dem ved sin død i april 1882, med et ekstramateriale som Darwins sønn Francis senere skjenket universitetet uten forbehold. Problemet er at universitetet bare har en langt mindre brukervennlig katalog med langt færre verker, som er mye mindre tilgjengelig for publikum. Når billett- og skattepenger mobiliseres for å ta det virkelige krafttaket ved scanneren og kopimaskinen, er idealismen borte og det etableres et effektiv portvakt mellom kulturarven og publikums frie bruk av den.

Biodiversity Heritage of Life (BHL) er et hederlig unntak. Deres Darwin-arkiv er skapt på dugnad ved hjelp av orginalverkene i Cambridge, og er fritt tilgjengelige for deling, kopiering og viderebruk - i såkalt Creative Commons-lisens. Men hos  BHL får du bare deres drøyt 1.400 scannede Darwin-dokumenter tilgjengelig på nett. Til gjengjeld kan du sitere, kopiere og dele så mye av tekstene du bare vil. Her brukes 1923-regelen aktivt og da jeg gikk gjennom tilfeldige dokumenter og bøker i deres Darwin-samling var alt fritt tilgjengelig uten restriksjoner. Også her er det tunge institusjoner som har bidratt med finansiering - foruten Cambridge University har også Natural History Museum i London bidratt finansielt til nitidig arbeid med å omskape støvete kalveskinnsbunker til digitale filer som du kan laste rett inn i stua. 

Hvordan er det så med fellesskapstenkingen her hjemme, for eksempel ved vår tyngste læreinstitusjon - Universitetet i Oslo? Syretesten på deres åpenhet fikk vi ved scanningen og presentasjonen av Henrik Ibsens verker - det nærmeste vi kommer en norsk verdensarv av åndsverk. Her ble mer enn 100 millioner statlige skattekroner brukt på å scanne, kommentere og redigere Ibsens litterære arv gjennom nesten tolv år. Og resultatet? Universitetet delte ikke Ibsenarven med skattebetalerne i det hele tatt, de ga den i stedet ut som papirbøker (!) med inntekter og opphavsrettigheter som et nytt ("editert") åndsverk. I seks år holdt universitetet Ibsens verker som gissel, som Håkon Wium Lie korrekt oppsumerte i Aftenposten i 2010. Først etter sterkt press og ydmykelse måtte universitetet bite i gresset, og dele Ibsen-verkene fritt og ubegrenset med det publikumet som allerede hadde betalt for dem. Motvillig.

- Gratulerer med 150-årsjubileet for Artenes opprinnelse, Charles Darwin!

Velkommen til min blogg!

Idag, onsdag 26. november, åpnet jeg min første blogg.

Her vil jeg reflektere over samfunnsaktuelle hendelser, historien (faget mitt), og bringe kommentarer og lenker til ulikt fagstoff som flere kan ha nytte av. 

Jeg er opptatt av å dele kunnskap, og tror at en delingskultur hvor vi deler både kunnskap og åndsverk fritt med hverandre, kan ha stor verdi for samfunnet. 

Bloggen er personlig, og jeg vil fokusere på det som opptar meg - og forhåpentlig andre - i samfunnet. Det jeg formidler her er mine egne refleksjoner og betraktninger, og gjenspeiler ikke synspunktene til min arbeidsgiver.

Jeg er spesielt opptatt av samspillet mellom natur, utvikling, økonomi og historie. Norske skattebetalere har gitt meg en lengre utdanning innen historie, språk og sosialøkonomi. Norske mobil- og bredbåndskunder har betalt påbygg i merkevarebygging. Takk til dere alle sammen. Her vil jeg betale tilbake litt av takknemlighetsgjelden til velferdsstaten og markedet.

Oslo, 26. november 2014. 

Ny blogg!

Velkommen til blogg.no! :)

Dette er det aller første innlegget i din nye blogg. Her vil du finne nyttig informasjon, enten du er ny som blogger eller har blogget før.

Trenger du litt starthjelp finner du våre hjelpesider her: http://faq.blogg.no/, og vår engasjerte supportavdeling er tilgjengelig (nesten) 24/7.

Bloggen
Ønsker du å gjøre den nye bloggen din litt mer personlig anbefaler vi at du fyller ut profilinfo, og velger et design som passer til deg. Vil du bare komme i gang med bloggingen kan du starte et nytt innlegg.

Hashtags
Blogg.no bruker hashtags for å samle innlegg som handler om samme tema. Hashtags gjør det lettere å finne innlegg om akkurat det temaet du søker. Du kan lese mer om hashtags her: http://hashtags.blogg.no/

Andre nyttige sider
Infobloggen: http://info.blogg.no/
Vårt regelverk: http://faq.blogg.no/infosider/retningslinjer.html
Vilkår for bruk (ToS) og integritetspolicy: http://faq.blogg.no/?side=omoss

Nå som du har lest dette innlegget kan du redigere det eller slette det. Vær dog oppmerksom på at det alltid må være minst ett innlegg i bloggen for at den skal fungere - det er for eksempel ikke mulig å redigere designet uten at det finnes innlegg i bloggen.

Når du skal logge inn neste gang kan du gjøre det fra vår forside på http://blogg.no/.

 

Vi håper du vil trives hos oss!

hilsen teamet bak
blogg.no

 

blogg.no | logg inn | hjelp | regelverk | vilkår | om oss | kontakt oss | infobloggen

 

Les mer i arkivet » Januar 2015 » November 2014
Erlend B. Bjørtvedt

Erlend B. Bjørtvedt

45, Oslo

Økonomisk historiker fra Kristiansand, bosatt i Oslo. Jeg arbeider i Telenor ASA, og er styremedlem i Wikimedia Norge. Mine viktigste interesser er familie og venner, natur og teknologi, historisk og økonomisk utvikling.

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker

hits